Matbestilling for alle
Utformet av Inklud med støtte fra BufDir
Et prosjekt om universell utforming av digitale løsninger for hjemlevering av dagligvarer
Hvordan fungerer egentlig hjembestilling av dagligvarer for personer med funksjonsnedsettelser, eldre og andre som møter barrierer i digitale løsninger?
I prosjektet Matbestilling for alle har Inklud, med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), kartlagt tilgjengeligheten i de mest brukte løsningene for hjemlevering av mat i Norge.
Prosjektet kombinerer spørreundersøkelse, teknisk granskning og brukertesting, og gir et helhetlig bilde av hvor tilgjengelige dagens løsninger faktisk er – og hva som bør forbedres for at flere skal kunne bestille mat på nett på en likeverdig måte.
Om prosjektet
Prosjektet tok utgangspunkt i en spørreundersøkelse med 60 respondenter, hvorav 50 oppga at de har en eller flere funksjonsnedsettelser. Undersøkelsen viste at Oda, Meny Hjemlevering og Foodora var de mest benyttede løsningene for hjemlevering av dagligvarer.
Basert på dette gjennomførte Inklud:
-
teknisk granskning av løsningene opp mot WCAG 2.1 og EN 301 549
-
brukertesting med totalt 9 personer (3 per løsning), med ulike funksjonsnedsettelser
-
analyser av både kvantitative og kvalitative funn på tvers av hele brukerreisen
Målet med prosjektet har vært å identifisere barrierer, dokumentere gode og mindre gode løsninger, og gi konkrete anbefalinger som kan komme hele bransjen til gode.
Under følger oppsummerende prosjektrapport med anbefalinger til bransjen generelt og funn fra de spesifike aktørene som har deltatt i prosjektet:
- Matbestilling for alle - universell utforming av IKT
- Sluttrapport Foodora - Matlevering for alle
- Sluttrapport Meny - Matlevering for alle
- Sluttrapport Oda - Matlevering for alle
Gjennomgående funn
Prosjektet viser at løsningene i stor grad fungerer for mange brukere, men at det samtidig finnes gjennomgående tilgjengelighetsutfordringer i de mest kritiske stegene i kjøpsløpet. Flere av disse utfordringene kan i praksis hindre brukere i å fullføre en bestilling.
Blant de mest sentrale funnene er:
-
Kritiske steg som ikke fungerer med tastatur og skjermleser, særlig ved registrering, valg av leveringstid og enkelte betalingssteg. Dette representerer reelle «stoppere» for noen brukergrupper.
-
Dynamisk innhold uten tydelige tilbakemeldinger, for eksempel i søk, handlekurv og betaling, der endringer ikke alltid kommuniseres til hjelpeteknologi.
-
Overveldende mengder informasjon og valg, spesielt i søk, leveringstid og betalingsflyt, kombinert med manglende mulighet til å hoppe over sekundært innhold som kampanjer og mersalg.
- Meningsbærende grafikk for før og etter-pris gjengis ikke til skjermleserbruker og gjør skaper usikkerhet rundt hva prisen på en vare faktisk er.
-
Hyppig bruk av dekkende lag (modaler) som bryter flyt og orientering, særlig når fokusstyring ikke er korrekt implementert.
-
Utydelige skjema og feilmeldinger, der påkrevde felt, feilsituasjoner og neste steg ikke alltid er godt forklart eller konsekvent presentert.
Produktinformasjon og sunnere valg
Et viktig funn på tvers av spørreundersøkelse, teknisk granskning og brukertesting er at mange brukere strever med å finne og forstå produktinformasjon knyttet til helse, allergener og merkeordninger.
Dette gjelder blant annet:
-
grovhet på brød (brødskala)
-
næringsinnhold og fettinnhold
-
allergener
-
merkeordninger som Nyt Norge, økologisk og etisk merking
Når slik informasjon er utydelig, ufullstendig eller kun formidlet visuelt, blir det vanskelig for brukere å ta informerte valg – særlig for personer med synsnedsettelse, skjermleserbrukere og personer med kognitive utfordringer. Samtidig viser prosjektet at godt strukturert og korrekt kodet produktinformasjon gir et tydelig tilgjengelighetsløft.
Hva viser brukertestingen?
Brukertestene bekreftet i stor grad funnene fra den tekniske granskningen. Testpersonene rapporterte særlig utfordringer knyttet til:
-
manglende forutsigbarhet i brukerreisen
-
uklare tilbakemeldinger når handlinger er utført
-
vanskeligheter med å holde oversikt over valg, priser og totalsum
-
usikkerhet rundt leveringstid og leveringssted
Samtidig viste testene at løsninger som gir tydelig struktur, konsistent språkbruk og gode tilbakemeldinger oppleves som langt mer tilgjengelige – også for brukere uten funksjonsnedsettelser.
Relevans for bransjen
Funnene i Matbestilling for alle er ikke unike for dagligvarehandel, men treffer typiske mønstre i moderne netthandel: dynamisk innhold, modaler, komplekse skjema, mersalg og personalisering.
Prosjektet viser tydelig at universell utforming ikke bare handler om å oppfylle lovkrav, men om:
-
bedre brukeropplevelse
-
høyere konvertering
-
redusert behov for kundestøtte
-
økt tillit til tjenesten
Videre arbeid
Funnene fra prosjektet er delt med de aktuelle leverandørene. Per 31.12.2025 er det gjennomført overleveringsmøter med Oda og Meny Hjemlevering, og det er avtalt overleveringsmøte med Foodora i januar 2026. Resultatene vil også bli presentert på Bufdirs fagforum UNIKT i mars 2026.
Rapportene og anbefalingene fra prosjektet er relevante for alle som jobber med netthandel, og særlig for aktører som utvikler eller anskaffer løsninger for hjemlevering av matvarer.
Tilbakemeldinger eller spørsmål?
Vi ser på dine tilbakemeldinger som en gave. Ta gjerne kontakt med oss på kontakt@inklud.no.