Finnes den perfekte brukertesten?

Som blind skjermleserbruker er jeg helt avhengig av at digitale løsninger er universelt utformet. Det betyr at løsningene må være mulig å navigere i og interagere med – både teknisk og bruksmessig. Selv om en løsning oppfyller minstekravene til universell utforming, er det fullt mulig at selve brukerreisen fortsatt er for vanskelig å gjennomføre. Et eksempel på dette er mangelen på krav til størrelsen på klikkbare områder, skriftstørrelse eller skrifttype – kravene handler i stor grad kun om kontrast og teknisk støtte for tekstjustering.

Vil du lære mer om hvordan man tester for universell utforming? Les videre.

Hva er universell utforming?

Ifølge Statistisk sentralbyrå har 17 % av befolkningen i Norge mellom 16 og 67 år en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Når vi inkluderer eldre over 67 år – som ofte får svekket syn, hørsel, motorikk eller kognisjon – øker denne andelen betraktelig. Som vist i NRK-serien «Team Pølsa» kan også barn ha permanente, midlertidige eller situasjonsbetingede funksjonsnedsettelser.

Totalt snakker vi om omtrent 25 % av befolkningen som er avenging av at digitale løsninger er enkle å bruke – uavhengig av funksjonsevne, teknologi eller enhet. Universell utforming handler derfor om å utvikle løsninger som fungerer for alle.

For å sikre universell utforming i digitale løsninger, må løsningene testes. Det kan gjøres typisk best om man benytter samtlige fremgangsmåter:

• Ekspertevaluering
• Automatiserte testverktøy
• Brukertesting

Tre metoder for testing

Hvis du jobber med en digital løsning – enten i idéfasen, som prototype eller som ferdig produkt – bør du teste den. Her er tre vanlige testmetoder:

• Brukertesting – direkte testing med faktiske brukere.
• Ekspertevaluering – vurdering utført av fagpersoner på universell utforming.
• Automatiserte testverktøy – verktøy som gjennomfører tekniske kontroller.

Brukertesting

Brukertesting gir unike innsikter i hvordan løsningen fungerer i praksis for brukere. Erfaring viser at resultatene avhenger av fem faktorer:

1. Planlegging
2. Rekruttering
3. Omfang
4. Gjennomføring
5. Dokumentasjon

Nedenfor får du konkrete råd for hver fase, basert på våre erfaringer i Inklud.

Planlegging av brukertest

Jo tidligere du inkluderer tilgjengelighet i utviklingsprosessen, desto bedre. Å rette feil i Figma er langt enklere (og billigere) enn i ferdig kode. Derfor bør hele teamet ha kunnskap om universell utforming og hvilket ansvar deres rolle innebærer.

Når du har en MVP (minimum viable product), bør den testes med både brukere med og uten funksjonsnedsettelser. Testing bør også gjentas når nye komponenter eller funksjoner legges til.

Rekruttering av brukere

Vi i Inklud bruker både vårt profesjonelle og private nettverk for å rekruttere testdeltakere, og vi følger opp eksisterende kontakter. Husk at testpersoner med funksjonsnedsettelser er som alle andre mennesker, noen er mer teknisk interesserte og erfarne enn andre. Husk å ikke ta store beslutninger basert på hva en enkelt bruker eller testperson har sagt, verifiser med andre brukere. 

Vi anbefaler å teste så ofte som mulig – både før og etter lansering. Det er alltid best å forbedre tilgjengelighet før produktet er lansert, ikke etter.

Tips: Send en tydelig e-post til deltakerne i forkant av testen. På testdagen er det lurt å følge opp med SMS for å svare på praktiske spørsmål.

Omfang og tid

Noen brukere har høy digital kompetanse, andre ikke. Lag derfor en minimumsplan for hva som skal testes, slik at du kan justere opp eller ned om det tar mer eller mindre tid enn forventet.

Et godt råd er å la en kollega som ikke kjenner løsningen teste den først – da får du en indikasjon på tidsbruk og vanskelighetsgrad.

Gjennomføring av brukertest

Start alltid med å forklare:

«Det er løsningen vi tester – ikke deg.»

Oppmuntre til ærlige tilbakemeldinger. Noen kan vegre seg for å kritisere, så si gjerne:

«Vi får mest ut av testen hvis du er helt ærlig. Vi tåler kritikk!»

La testbrukeren bruke eget utstyr om mulig. Hvis det ikke lar seg gjøre, sørg for at testmiljøet ligner det vedkommende er vant til. Har de utfordringer med utstyret, kan det gå utover hele testen.

Dokumentasjon

Å dokumentere testene er nyttig – både for læring og deling med kolleger og samarbeidspartnere. Hvis du vil ta bilder eller video, må du innhente samtykke først. Husk også anonymisering.

Testdeltakere skal føle seg trygge. Informer godt om hva som skjer og hvordan materialet blir brukt. Dette bør være en naturlig del av testforberedelsen.

Ekspertevaluering

Ekspertevaluering innebærer at fagpersoner vurderer løsningen opp mot kravene til universell utforming. Det er effektivt – spesielt i tidlige faser.

En svakhet er at to eksperter kan tolke kravene ulikt. Mange har kun teoretisk kunnskap, uten praktisk erfaring med brukere. Sertifiseringer og videreutdanning kan bidra til mer ensartet og solid evaluering.

Automatiserte testverktøy

Noen leverandører hevder at verktøyene deres kan dekke alt. Forskning og erfaring viser noe annet. Automatiserte verktøy er nyttige for teknisk kvalitet og kodekontroll, men de oppdager ikke alt. 

For eksempel: hvis språkkoden i en app er feil, kan skjermleseren lese norsk tekst med engelsk uttale. Dette blir sjelden fanget opp av testverktøy – men det kan skape store utfordringer for brukeren.

Enhver moderne utviklingsprosjekt bør har en eller annen form for automatisert kvalitetskontroll. Det samme bør administratorer og tjeneste-/produkteiere, da gjerne i form av et overvåkningsverktøy som Digital Accessibility Testing Platform - Accessibility Cloud. 

Vil du vite mer?

Jeg heter Stian Snoen, og jobber som brukerekspert hos Inklud. Jeg er blind, og brenner for at alle digitale løsninger skal være tilgjengelige for alle. Hvis du vil se en video om hvordan jeg jobber, finner du den her på YouTube.

Du kan nå meg direkte gjennom epost til stian.snoen@inklud.no eller til en av mine kollegaer gjennom kontakt@inklud.no.