Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Hvorfor tekste videoer?

Som et medium så er video kombinert med lyd en effektiv måte å få fram et budskap på. Denne kombinasjonen kan for eksempel forsterke nyheter du ser på TV i forhold til det du bare ville hørt på radio.

I Norge er det ca 250.000 – 300.000 personer med nedsatt hørsel, hvorav ca. 3.500 – 4.000 er døve i følge Store Norske Leksikon. Disse har en helt annen opplevelse av film og video enn andre og kan miste mye av informasjonen som vises. Løsningen på dette er teksting.

Teksting er beskrivende tekst på videoen som forteller om akkurat det som skjer og blir sagt. Dette gjør det mulig for hørselshemmede og døve å få med seg like mye informasjon som alle andre. I universell utforming er allerede dette et krav for video. Dette kravet sier:

Det skal gis tilgang til teksting for alt forhåndsinnspilt lydinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som medie alternativer til tekst og er tydelig merket som det.

Krav: 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt, Nivå A) i WCAG-standarden

Teksting er det beste hjelpemiddelet hørselshemmede og døve har for å få med seg hva som skjer i tv og film. For bedrifter som bruker mye video til på sosiale medier og for eksempel til å reklamere seg må dette også tilpasses for denne gruppen.

Selvom dette nå er påkrevd med teksting så kan det fortsatt ses på som profitabelt fra en bedrifts perspektiv. Denne gruppen får oppleve mediene slik de skal oppleves og bedriftene når fram til en ny kundegruppe.  En “vinn vinn” situasjon kan man si. 

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Hva er synstolkning?

Film og video er et visuelt medium og har siden dens opprinnelse på 1890 tallet vært sett på og rørt milliarder av mennesker. Dette mediet har skapt mye glede for mange men det er en del av befolkningen som ikke kan oppleve film på lik linje som alle andre, og det er personer som har en synshemming eller er blinde. For å løse dette problemet bruker vi noe som heter “synstolkning”.

Synstolking er bildebeskrivelser av det som skjer i filmen eller videoen. Beskrivelsene skal være nøytrale og stemmen skal ikke kommer over dialogen i filmen. Den skal beskrive og informere om ting som hvem som er i bilde, hva de gjør, non verbal kommunikasjon, landskap og hvordan ting i bildet er plassert i forhold til hverandre. Et eksempel kan være “Inne i det mørke huset går Peter ned gangen med en lommelykt”.

Den første synstolkningen kan faktisk dateres tilbake til 1929 da blindeforbundet i New York USA hadde en visning av verdens første film med live beskrivelse. Vi har kommet langt siden den gang og nå er synstolking et ekstra lydspor som ligger over det originale.

For å se litt på behovet av sysntolkning så kan vi se på statistikk fra “SSB” og “The Global Vision Database for Norge”. De skriver at 320 000 mennesker lever i dag i Norge med en synshemming og antall blinde/ praktisk blinde utgjør nesten 9300 personer. På verdensbasis så er ca 37 millioner blinde og 124 millioner er svaksynte. Det kan derfor anses som et merkbart behov for synstolking av videoer.

Synstolkning blir i 2020 et krav i Norge i forbindelse med innføringen av EUs Webdirektiv (WAD). Kravet til synstolking vil gjelde for videoer publisert fra og med 23. september 2020.

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Oppsummering av høringssvarene om EUs webdirektiv (WAD)

Valg av modell for gjennomføring

10. september 2019 gikk fristen for å avgi høringssvar ut i forbindelse med høringen EUs nye regler om universell utforming av IKT.

Vi har tidligere skrevet om hvilke endringer dette vil innebære i innlegget vårt: Nye krav til universell utforming som følge av EUs webdirektiv (WAD).

Som en del av høringen ønsket departementet innspill på forslaget sitt angående valg av modell for gjennomføring.

Det står mellom disse modellene:

  • Modell 1: Gjennomføre direktivet kun for offentlig sektor. Dette medfører at det blir ulike krav til offentlig og private virksomheter (tosporet regelverk). 
  • Modell 2: Innføre direktivets krav likt for offentlige og private virksomheter. Dette innebærer en videreføring av dagens ordning med lik regulering for offentlig og privat sektor (felles regelverk):
  • Modell 2b: Gjennomføre kravene for offentlig sektor og private virksomheter over en viss størrelse (bedrifter med flere enn 50 ansatte).

Departementet går i sitt lovforslag for modell 2b, men har samtidig skrevet at det endelig valget av modell for gjennomføring vil besluttes etter høringen, og vil blant annet bero på innspill fra høringsinstansene.

Vi har lest igjennom de 65 høringssvarene som kom inn og vil i dette innlegget gi deg en oppsummering av innspillene til valg av modell.

Oppsummering av høringssvarene

I tillegg til Departementene, Fylkeskommunene, Fylkesmennene, Kommunene, Universitet og høyskoler så var det 318 høringsinstanser listet under høringen.

Det kom inn total 65 høringssvar, disse ligger offentlig ute på regjeringen sine nettsider.

Her er en oversikten over innspillene til valg av modell.

HoldningAntall høringssvar
For modell 1 3
For modell 2 20
For modell 2b 6
Uten forslag til valg av modell 24
Uten merknad (tomme høringssvar)12

Ut i fra resultatene kan vi se at av høringsinstansen som hadde spesifikke forslag til valg av modell så er flertallet av høringssvarene (20 høringssvar) for modell 2.

Vi ser videre at flertallet av alle høringssvaren er uten forslag til valg av modell. De fleste av disse hadde isteden innspill til de andre punktene departementet ønsket innspill på.

Blant høringssvaren som var uten forslag til valg av modell ønsket flere av av høringsinstansene fritak fra det nye regelverket, dette dreier seg spesielt om virksomheter innenfor mediebransjen.

Ettersom flertallet av høringssvarene er uten forslag til valg av modell så er det vanskelig å spå, ut i fra resultatene i denne undersøkelsen, hvorvidt departementet vil endre beslutningen sin angående valg av modell.

Ettersom det kun var tre høringsinstanser som kom med spesifikt forslag til valg av modell 1, så er det lite som tyder på at departementet vil endre beslutningen til å kun gjelde offentlige sektor. Det nye regelverket vil med det enten bli gjeldende for alle offentlige og private virksomheter (modell 2), eller kun for de over 50 ansatte (modell 2b).

Svaret på spørsmålet angående valg av modell får vi i løpe av våren 2020. Det nye regelverket vil etter planen tre i kraft fra 1. juli 2020. Det vil videre være en overgangsperiode på 6 måneder før de nye kravene vil gjelde fra 1. januar 2021.

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Difi og Altinn har blitt samlet i et nytt direktorat

Difi + Altinn = Digitaliseringsdirektoratet

1. januar 2020 ble Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt), Altinn, og deler av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistrene samlet i et nytt Digitaliseringsdirektorat.

Det nye direktoratet samler fellesløsningene i Difi og Altinn under en felles ledelse, og skal være regjeringen sitt fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av offentlig sektor.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup sa i Regjeringen sin pressemelding fra 14. mars 2019 følgende om etableringen:

Min ambisjon er at Norge skal være verdensledende innen digitalisering av offentlige tjenester. Målet er at digitalisering skal bidra til bedre og mer tilgjengelige offentlige tjenester, forenklinger og økt verdiskaping for næringslivet og en enklere hverdag for folk flest. For å oppnå dette har regjeringen bestemt at våre spydspisser i digitaliseringsarbeidet – Difi og Altinn – skal samles i et nytt digitaliseringsdirektorat

Nikolai Astrup, Digitaliseringsminister

Difi får ny nettsider

Den nye hovednettsiden til det nye Digitaliseringsdirektoratet blir www.digdir.no. Innhold fra difi.no vil etter hvert bli oppdatert og flyttet til disse sidene.

I en overgangsperiode vil alle Difi sine nettsider og domener videreføres, deriblant uu.difi.no. Når de nye nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet er klare, vil du finne innholdet på de nye sidene.

Her finner du området som omhandler universell utforming av websider og ikt på Digitaliseringsdirektoratet sin nye nettside: Universell utforming av IKT

Oppsummering av universell utforming tilsynet i 2019

Digitaliseringsdirektoratet gjennomførte i 2019 universell utforming tilsyn hos 13 virksomheter, 5 i mediebransjen, og 8 i handelsbransjen. Det ble tilsammen avdekket 89 brudd under tilsynet.

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt: Oppsummering av universell utforming tilsynet til Difi i 2019.

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Feil i 30 % av universell utforming tilsyns-rapportene til Difi i 2019

I forbindelse med innlegget Oppsummering av universell utforming tilsynet til Difi i 2019, som ble publisert 30.12.2019, utførte vi en analyse av alle tilsynsrapportene Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) har publisert på sine nettsider i 2019.

Underveis i analysen oppdaget vi en gjennomgående feil i 30 % (4 av 13) av tilsynsrapportene.

Intensjonen bak dette innlegget er å informere om feilen, og komme med forslag til hvordan den kan rettes, slik at Difi kan oppdatere, og sørge for at opplysningene som står i tilsynsrapportene blir riktige.

Tilsynet i 2019

Det ble i 2019 gjennomført tilsyn av 13 virksomheter. 5 i mediebransjen, og 8 i handelsbransjen.

De 5 virksomhetene i mediebransjen ble testet opp mot 8 av kravene i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0, mens de 8 virksomhetene i handelsbransjen ble testet opp mot 7 av kravene.

Forskjellen mellom tilsynet i de ulike bransjene var at kravet 1.2.2 Teksting (forhåndsinnspilt) ikke ble testet i handelsbransjen.

Feilen

Den gjennomgående feilen som har blitt oppdaget er at det står i tilsynsrapportene til fire av virksomhetene i handelsbransjen, per 31.12.2019, at tilsynet har testet nettsidene deres opp mot 8 av de 35 minstekravene i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0, mens de i realiteten kun har blitt testet opp mot 7 av kravene.

Feilen er oppdaget i følgende tilsynsrapporter:

Tilleggsfeil i tilsynsrapporten til Kid Interiør AS

I tilsynsrapporten til Kid Interiør AS så står det i kapittel 2 «resultat»: «Det er avdekka brot på 8 av 8 krav som er testa, (…)».

Ettersom Kid Interiør AS i likhet til de andre virksomhetene i handelsbransjen, som ble kontrollert, kun ble testet opp mot 7 av de 35 minstekravene i standarden WCAG 2.0, så er det ikke mulig i praksis å ha brudd på 8 av de 7 kravene som ble testet.

Teller vi opp antall brudd som er listet i kapittel 2 i tilsynsrapporten til Kid Interiør AS, så ser vi at de hadde brudd tilknyttet følgende 7 krav i standarden WCAG 2.0:

Forslag til retting

Forslag til retting er å endre i kapittel 2 og 3.4 i tilsynsrapportene til Power Norge, Platekompaniet, Kid interiør og Blivakker.no, til at nettsidene deres ble testet opp mot 7 av de 35 minstekravene i standarden WCAG 2.0.

I tilfellet med Kid Interiør AS er et forslag å rette teksten i kapittel 2 til «Det er avdekka brot på 7 av 7 krav som er testa».

Status

  • E-post sendt til Difi angående feilen 31.12.2019.
  • Svar mottatt fra Digitaliseringsdirektoratet 03.01.2020:
    «Vi skal se på analysen og komme tilbake til deg med et svar.»
  • Svar mottatt fra Digitaliseringsdirektoratet 10.02.2020:
    «Det stemmer at informasjonen i innledningen til kapittel 2 og 3. 4 ikke er riktig i fire av rapportene. Vi noterer oss at det har skjedd en glipp i vår kvalitetssikring. Vi tar det med videre i forbedringsarbeidet vårt og vil selvsagt jobbe for å unngå slike feil framover.»

Spørsmål?

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Oppsummering av universell utforming tilsynet til Difi i 2019

Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) gjennomførte i 2019 universell utforming tilsyn hos 13 virksomheter, 5 i mediebransjen, og 8 i handelsbransjen.

Det ble tilsammen avdekket 89 brudd under tilsynet. Vi har analysert alle tilsynsrapportene og gir deg i dette innlegget en oppsummering av resultatene.

Resultatene

Mediebransjen

Samtlige av virksomhetene i mediebransjen ble testet opp mot 8 av de 35 minstekravene i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 under tilsynet.

VirksomhetAntall brudd
Dagbladet AS8 av 8 mulige
Aftenposten AS8 av 8 mulige
Stavanger Aftenblad AS7 av 8 mulige
Bladet Nordlys AS8 av 8 mulige
Mediehuset Nettavisen AS7 av 8 mulige

Stavanger Aftenblad og Mediehuset Nettavisen hadde færrest brudd av virksomhetene i mediebransjen under tilsynet.

Handelsbransjen

Samtlige av virksomhetene i handelsbransjen ble testet opp mot 7 av de 35 minstekravene i standarden WCAG 2.0 under tilsynet.

VirksomhetAntall brudd
Blivakker.no AS6 av 7 mulige
Kid Interiør AS7 av 7 mulige
Platekompaniet AS7 av 7 mulige
Power Norge AS7 av 7 mulige
Blush AS6 av 7 mulige
Komplett.no AS6 av 7 mulige
Stormberg AS7 av 7 mulige
XXL Sport og Villmark AS5 av 7 mulige

XXL Sport og Villmark hadde færrest brudd av virksomhetene i handelsbransjen under tilsynet.

Om kontrollene

Tema

Samtlige av virksomhetene ble testet opp mot følgende tema:

  • skjema
  • navigasjon
  • koding av innhold
  • struktur og presentasjon
  • tekstalternativ

Suksesskriterier

Samtlige av virksomhetene ble testet opp mot følgende suksesskriterier (krav) i standarden WCAG 2.0 under tilsynet:

Virksomhetene i mediebransjen ble i tillegg testet opp mot suksesskriteriet:

Testregler

Samtlige av virksomhetene ble testet opp mot følgende testregler under tilsynet:

  • 1.1.1b Formål med lenket bilde går fram av lenketekst og/eller tekstalternativ
  • 1.4.3c Det er tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn
  • 2.2.2a Det er mulig å pause, stoppe eller skjule innhold som beveger seg, blinker eller ruller
  • 3.3.1a Skjema gir feilmelding hvis tomme obligatoriske skjemafelt blir oppdaget automatisk
  • 3.3.2a Skjemaelement har instruksjon eller ledetekst
  • 4.1.1a Koden inneholder ikke syntaksfeil
  • 4.1.2a Skjemaelement er identifiserte i koden
  • 4.1.2b Knapper er identifiserte i koden

Virksomhetene i mediebransjen ble i tillegg testet opp mot testregelen:

  • 1.2.2a Førehandsinnspelt video med lyd, er teksta

Verktøy

Samtlige av virksomhetene sine nettsider ble analysert ved hjelp av følgende verktøy (som et tillegg til manuelle metoder):

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt: Verktøy Difi brukte under universell utforming tilsynet i 2019.

Regelverk

Følgende regelverk var aktuelle under tilsynet i 2019:

Uriktige opplysninger i 30% av tilsynsrapportene

Under analysen vår av universell utforming tilsynsrapportene så oppdaget vi en gjennomgående feil i 30 % av tilsynsrapportene fra 2019 som ligger ute på Difi sine nettsider.

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt: Feil i 30 % av universell utforming tilsynsrapportene til Difi i 2019.

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Nye krav til universell utforming som følge av EUs webdirektiv (WAD)

Som et tillegg til dagens regelverket tilknyttet universell utforming så er det foreslått at EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 vil bli en del av norsk lov, og tre i kraft fra 1. juli 2020.

Etter regelverket har trett i kraft så vil det være en overgangsperiode på 6 måneder. De nye kravene vil da gjelde fra 1. januar 2021.

Det arbeides i disse dager med å avgjøre om loven kun skal gjelde for offentlig sektor og private med flere en 50 ansatte, eller om loven skal gjelde for alle virksomheter. Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt om at EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 blir en del av Norsk lov.

Endringene kort forklart

Fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1

Dagens regelverk innebærer å oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 nivå A og AA.

Med det nye regelverket innebærer kavet å oppfylle Retningslinjer for tilgjengeleg webinnhald (WCAG) 2.1 (engelsk) nivå A og AA.

Dette er snakk om en oppdatering av det gjeldende regelverket vi har i dag, og vil gjelde for både offentlige og private bedrifter uavhengig av antall ansatte.

I WCAG 2.1 standarden er ingen av suksesskriteriene som tidligere måtte oppfylles tatt ut, men det har blitt lagt til 12 nye suksesskriterier som vi må forholde oss til. 5 nye suksesskriterier på nivå A og 7 nye på nivå AAA.

DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) har laget en oversikt over de nye kravene i WCAG 2.1 som er aktuelt å ta inn i norsk lov.

Krav til synstolkning

Det har tidligere vært et unntak knyttet til kravet til synstolkning av forhåndsinnspilt multimedieinnhold. Med synstolkning menes å legge til en fortellerstemme på videoer som forteller hva som skjer i videoen når ingen snakker.

Ettersom WAD stiller krav til synstolkning så blir dette unntaket nå opphevet og en del av Norsk lov.

Kravet til synstolking vil kun gjelde for videoer publisert fra og med 23. september 2020.

Krav om tilgjengelighetserklæring

Det nye regelverket, WAD, stiller krav til at virksomheter skal publisere en tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og mobilapplikasjoner.

Selskapet Siteimprove har laget en tilgjengelighetserklæring generator som hjelper deg med å skrive erklæringen raskt og enkelt i henhold til kravene til innhold.

Det er også krav om å tilby brukeren en tilbakemeldingsfunksjon i forbindelse med tilgjengelighetserklæringen som brukeren kan benytte til å gi tilbakemeldinger om nettstedet og mobilapplikasjonen, som gjelder feil og brudd på universell utforming kravene.

Dersom brukeren ber om det, så plikter virksomheten å svare på henvendelser, for eksempel ved ønske om alternativ til innhold som ikke er universelt utformet, innen rimelig tid. Etter DIFI sin vurdering menes det, avhengig av hva slags innhold det er snakk om, med rimelig tid et sted mellom 3-6 uker.

Krav om at intranett og ekstranett skal være universelt utformet

Det nye regelverket, WAD, stiller krav til universell utforming av intranett og ekstranett. Med intranett menes for eksempel virksomheters interne nettsted for ansatte.

Det vil fortsatt ikke bli stilt krav til universell utforming av ikt-løsninger i arbeidslivet generelt. Etter DIFI sin vurdering omfattes med intranett ikke følgende:

  • saksbehandlingssystem
  • publiseringsløsning
  • system for tidsregistrering og reiseregninger
  • andre fagsystem

Kravet om at intranett og ekstranett skal være universelt utformet vil gjelde for nye eller vesentlig oppgraderte intranett og ekstranett fra juli 2020.

Oppsummering av høringssvarene om EUs webdirektiv (WAD)

Etter å ha lest igjennom de 65 høringssvarene om EUs webdirektiv (WAD), så har vi laget en oppsummering til dere over innspillene til valg av modell.

Med valg av modell, mener jeg i denne sammenhengen hvorvidt det nye regelverket vil bli gjeldende for alle offentlige og private virksomheter (modell 2), eller kun for de over 50 ansatte (modell 2b).

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt: Oppsummering av høringssvarene om EUs webdirektiv (WAD)

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 blir en del av Norsk lov

Som et tillegg til dagens regelverket tilknyttet universell utforming så er det foreslått at EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) og WCAG 2.1 vil bli en del av norsk lov, og tre i kraft fra 1. juli 2020.

Etter regelverket har trett i kraft så vil det være en overgangsperiode på 6 måneder. De nye kravene vil da gjelde fra 1. januar 2021.

Hvem vil de nye kravene gjelde for i Norge?

Kravene i WAD gjelder i utgangspunktet bare offentlig sektor i EU, men det i Norge tenkt at de nye kravene både skal gjelde for privat og offentlig sektor.

Forslaget om å oppdatere det gjeldende regelverket fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 er foreslått å gjelde både for offentlige og private bedrifter uavhengig av antall ansatte.

Det arbeides i disse dager med å avgjøre om resten av WAD regelverket kun skal gjelde for offentlig sektor og private med flere en 50 ansatte, eller for alle virksomheter.

Departementet har gått inn for forslaget om at det nye regelverket skal gjelde for offentlig sektor og private med flere en 50 ansatte, men dette kan påvirkes av innspill fra den siste høringsrunden.

Siste nytt er at den siste høringsrunden nå er avsluttet, og at det jobbes med å oppsummere og finne ut av hvorvidt de nye kravene vil gjelde for alle, eller kun for offentlig sektor og private med flere enn 50 ansatte.

Hvilke endringer innebærer det nye regelverket, WAD?

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt: Nye krav til universell utforming som følge av EUs webdirektiv (WAD)

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.

Kategorier
Krav og regelverk Universell utforming

Dagens krav til universell utforming av nettsider

Dagens regelverk

Etter dagens regelverk plikter bedrifter og organisasjoner å oppfylle kravene til universell utforming dersom nettsiden deres er ny, eller vesentlig oppgradert etter 1. juli 2014, retter mot innbyggere eller kunder i Norge, og er brukt til å informere eller tilby tjenester.

Dagens regelverk innebærer å oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 nivå A og AA.

DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) har laget en komplett liste over minimumskravene til universell utforming, som er omfattet av forskriften.

Tidsfristen for når alle nettløsninger, inkludert eksisterende, skal være universelt utformet er innen 1. januar 2021.

Nytt regelverk på vei

Som et tillegg til dagens regelverket tilknyttet universell utforming så er det foreslått at EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) og WCAG 2.1 vil bli en del av norsk lov, og tre i kraft fra 1. juli 2020.

Forslaget om å oppdatere det gjeldende regelverket fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 er foreslått å gjelde både for offentlige og private bedrifter uavhengig av antall ansatte. Det vil senere i år bli avgjort om resten av WAD regelverket kun skal gjelde for offentlig sektor og private med flere en 50 ansatte, eller for alle virksomheter.

Vi har skrevet mer om dette temaet i innlegget vårt om at EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 blir en del av Norsk lov.

Er din nettside universelt utformet?

Vi hjelper deg med å analysere og sørge for at nettsiden deres oppfyller kravene til universell utforming.